Перевод: со всех языков на все языки

со всех языков на все языки

she has a name in good workmanship

  • 1 name

    neim 1. noun
    1) (a word by which a person, place or thing is called: My name is Rachel; She knows all the flowers by name.) navn
    2) (reputation; fame: He has a name for honesty.) ry, ord (på seg)
    2. verb
    1) (to give a name to: They named the child Thomas.) gi navn; døpe
    2) (to speak of or list by name: He could name all the kings of England.) nevne
    - namely
    - nameplate
    - namesake
    - call someone names
    - call names
    - in the name of
    - make a name for oneself
    - name after
    I
    subst. \/neɪm\/
    1) navn
    mitt navn er Tom \/ jeg heter Tom
    what is the name of it?
    2) benevnelse
    3) skjellsord
    4) rykte, ry, navn
    5) navn, kjent navn, kjent person
    as the name implies som navnet antyder
    bad name dårlig rykte, beryktet
    call names bruke skjellsord
    call somebody names skjelle ut noen, slenge dritt til noen, kaste spydigheter\/skjellsord etter noen
    enter one's name for melde seg (på eller opp) til
    he has entered himself\/his name for the high jump
    give\/send in one's name (an)melde seg
    go by a false name opptre under falsk navn
    go by\/under the name of gå under navnet, kalles, være kjent som
    in name and in fact i navnet og i gavnet, både i ord og handling
    in name (only), not in fact (bare) i navnet, ikke i gavnet
    in one's own name i eget navn, på eget ansvar
    in the name of somebody i noens sted, på noens vegne
    in the name of the law eller in the name of decency i lovens navn, i anstendighetens navn
    keep one's name on the books fortsatt stå oppført som medlem
    know somebody by name kjenne noen ved navn vite navnet på noen, kunne navnet på noen, vite hva noen heter
    make\/gain a name for oneself eller make\/gain oneself a name eller make one's name skape seg et navn, slå igjennom
    mention\/address somebody by name nevne noen ved navn, tiltale noen med navn
    name of eller name for benevnelse på, benevnelse for
    the name of the game ( hverdagslig) det det handler om, det det går ut på
    det vesentlige nå for tiden, det er det å tjene penger
    slik er det bare \/ det er det det handler om
    put a name to uttrykke, forklare, beskrive
    put one's name down melde seg (på)
    put one's name down for melde seg på til
    put one's name to skrive sitt navn under, skrive under, skrive på (veksel e.l.)
    rejoice in the name of ( spøkefullt) være velsignet med navnet
    to have a penny\/cent to one's name å ha et rødt øre
    II
    verb \/neɪm\/
    1) gi navn (til)
    what are you going to name the baby?
    2) døpe (til)
    3) kalle (for)
    4) navngi, nevne (ved navn)
    5) si navnet på
    can you name this flower?
    6) benevne
    7) oppgi
    8) si, bestemme, angi
    9) utse, utnevne
    10) sette navn på, merke, navne
    name after eller name for oppkalle etter
    name as utnevne til (å være)
    be named ( også) hete, kalles
    name for\/to utnevne til
    you name it ( hverdagslig) alt man kan tenke seg, alt mellom himmel og jord
    he's been a teacher, a taxi-driver - you name it
    han har vært lærer, drosjesjåfør - alt mellom himmel og jord
    III
    adj. \/neɪm\/
    1) navne-
    2) (spesielt amer., hverdagslig) kjent, berømt, svært populær

    English-Norwegian dictionary > name

  • 2 work

    [wə:k] 1. noun
    1) (effort made in order to achieve or make something: He has done a lot of work on this project) delo
    2) (employment: I cannot find work in this town.) delo
    3) (a task or tasks; the thing that one is working on: Please clear your work off the table.) delo
    4) (a painting, book, piece of music etc: the works of Van Gogh / Shakespeare/Mozart; This work was composed in 1816.) delo
    5) (the product or result of a person's labours: His work has shown a great improvement lately.) delo
    6) (one's place of employment: He left (his) work at 5.30 p.m.; I don't think I'll go to work tomorrow.) delo
    2. verb
    1) (to (cause to) make efforts in order to achieve or make something: She works at the factory three days a week; He works his employees very hard; I've been working on/at a new project.) delati; priganjati k delu
    2) (to be employed: Are you working just now?) delati
    3) (to (cause to) operate (in the correct way): He has no idea how that machine works / how to work that machine; That machine doesn't/won't work, but this one's working.) delovati; upravljati
    4) (to be practicable and/or successful: If my scheme works, we'll be rich!) delovati
    5) (to make (one's way) slowly and carefully with effort or difficulty: She worked her way up the rock face.) s težavo napredovati
    6) (to get into, or put into, a stated condition or position, slowly and gradually: The wheel worked loose.) postajati bolj in bolj
    7) (to make by craftsmanship: The ornaments had been worked in gold.) izdelati
    - - work
    - workable
    - worker
    - works
    3. noun plural
    1) (the mechanism (of a watch, clock etc): The works are all rusted.) mehanizem
    2) (deeds, actions etc: She's devoted her life to good works.) dela
    - work-box
    - workbook
    - workforce
    - working class
    - working day
    - work-day
    - working hours
    - working-party
    - work-party
    - working week
    - workman
    - workmanlike
    - workmanship
    - workmate
    - workout
    - workshop
    - at work
    - get/set to work
    - go to work on
    - have one's work cut out
    - in working order
    - out of work
    - work of art
    - work off
    - work out
    - work up
    - work up to
    - work wonders
    * * *
    I [wə:k]
    noun
    (telesno ali duševno) delo; ukvarjanje, ustvarjanje, dejavnost; posel, zaposlitev; naloga; (žensko) ročno delo; delovni proces, rezultat dela, proizvod, izdelek; izdelava, obdelava, način izdelave; delovna sposobnost; težak posel, trud, muka; pogon (stroja); plural stavbna dela, stavbišče; javna dela; military utrdbe, utrdbena dela; (singular construction) tovarna, fabrika, obrat, delavnica; talilnica, livarna; technical mehanizem, gonilo, kolesje, zobčasti prenos; plural religion dobra dela
    in work — zaposlen; (ki je) v pogonu (obratu)
    out of work — brez dela, brezposeln, nezaposlen
    a work of art — umetniško delo, umetnina
    earth works architecture zemeljska dela
    iron works — talilnica železa, železarna
    out works architecture zunanja dela
    upper works nautical nadvodni del ladje; vrhnja gradba, deli ladje nad zgornjo palubo
    wood works — lesena konstrukcija, leseni deli hiše, leseni predmeti
    to be out of work — biti brez dela, biti brezposeln
    to be at work — delati, delovati, funkcionirati
    it's all in the day's work — to ni (prav) nič nenavadnega, to je normalno, to je del (vsako)-dnevnega dela
    to give s.o. the works American colloquially ozmerjati, premlatiti koga
    to get ( —ali to set) to work — lotiti se dela, začeti delati
    to make sad work of it figuratively vse uničiti
    to make short ( —ali quick) work of — hitro opraviti z, hitro obvladati
    II
    () [wə:k]
    1.
    transitive verb
    delati (na čem), izdel(ov)ati, obdelati; narediti, proizvesti, proizvajati; poetically umetniško izdelati; plesti, tkati, izdelati na statvah; šivati; vesti; oblikovati, (iz)kovati; tiskati; mesiti; kopati (rudo), obdelovati (zemljo); commerce poslovati, poslovno potovati (po nekem področju); slang prodati; plačati (potovanje) z delom; preiskati, raziskati; mathematics izračunati, rešiti (nalogo); vplivati na (koga), nagovarjati (koga); slang prevarati, oslepariti; izvesti, uresničiti, izvršiti, povzročiti; streči (topu, stroju); uporabljati (žival) za delo, vpreči; izkoriščati (rudnik); pustiti koga, da težko dela; premikati, poganjati, gnati, goniti
    to work o.s. to death — ubi(ja)ti se z delom, garati
    to work o.s. into s.o.'s favourpridobiti si naklonjenost kake osebe
    to work o.s. into a ragepobesneti
    to work a change — izvršiti, povzročiti spremembo
    can you work the screw loose?lahko zrahljate vijak?
    to work a slave to death — do smrti priganjati sužnja k delu, ubiti ga z delom
    it is a good scheme, but can you work it? — to je dober načrt, toda, ali ga lahko izvedete?
    to work one's passage nautical zaslužiti svoj prevoz z delom
    to work one's social relations in business — izkoriščati svoje družabne zveze poslovno;
    2.
    intransitive verb
    delati, delovati, biti zaposlen (s čim); baviti se (s čim); truditi se; funkcionirati, posrečiti se, uspeti; razviti se, dozoreti; vreti; biti v pogonu, delati (stroj), prijemati eden v drugega (zobata kolesa); šivati, vesti (vezem); prebijati se (z delom); razvleči se; trzati (se) (obraz); mahati (s čim); težko, z muko se premikati, gibati; nautical križariti; besneti, biti razburkan (morje); figuratively krčevito delati
    I tried but it did not work — poskušal sem, a ni se mi posrečilo
    to work loose — zrahljati se (vijak itd.)
    that won't work with me — to ne bo vplivalo name (vžgalo pri meni);

    English-Slovenian dictionary > work

  • 3 GEFA

    * * *
    (gef; gaf, gáfum; gefinn), v.
    1) to give (gefa e-m e-t);
    hann gaf þeim góðar gjafar, he gave them good gifts;
    gefa e-m ráð, to give one advice;
    gefa hljóð, to give a hearing;
    gefa e-m sök, e-t at sök, to lay to one’s charge, to bring a charge against one;
    gefa slög, to deal blows;
    gefa e-m drekka, to give one to drink;
    impers., e-m gefr byr (byri), one gets a fair wind (gaf þeim byr ok sigla þeir í haf);
    absol., gaf þeim vel, they got a fair wind;
    ef fœri gefr á, if you get a chance;
    ef yðr (dat.) gefr eigi missýi í þessu máli, if you are not mistaken in this matter;
    þat gaf öllum vel skilja, it was clear for all to understand;
    2) to give, grant;
    gefa heimleyfi, to grant furlough;
    gefa e-m líf, to grant one his life;
    3) to give in matrimony (ek var ung gefin Njáli);
    4) to give fodder to cattle, to feed (gefa göltum, nautum, kúm, hestum);
    5) gefa staðar, to stop;
    lét hann þá staðar gefa róðrinn, he stopped rowing;
    6) e-m er e-t svá gefit, or svá gefit um e-t, one is so and so disposed, thinks so and so of a thing (ef þér er þetta svá gefit sem þú segir);
    7) with preps.:
    gefa sér litit (mikit) af (or at) e-u, to take little (much) notice of;
    gefa á e-t, to pour water on;
    fig. to press on (gefr Ormr þá á);
    gefa e-m til e-s, to give in return for a thing (gefa fé til sátta);
    impers., honum hafði vel gefit til (had good luck) um hefndina;
    gefa sér mikit (lítit) um e-t, to take great (little) interest in (= gefa sér mikit, lítit, af or at e-u);
    gefa sér fátt um e-t, to take coldly, take little notice of;
    gefa e-t upp, to give up (gefa upp alla mótstöðu);
    gefa sik upp, to surrender;
    gefa upp gamalmenni, to give old people up, let them starve;
    gefa upp leiguna, to remit the rent;
    gefa upp sakir, to remit offences;
    upp gefinn, exhausted;
    gefa e-t við e-u, to give in payment for;
    gefa sik við, to give in (þat er líkara, at ek gefa mik við);
    8) refl., gefast.
    * * *
    pret. gaf, 2nd pers. gaft, mod. gafst, pl. gáfu; pres. gef; pret. subj. gæfi; part. gefinn; with neg. suff. gef-at, gaft-attu, Fm. 7; mid. form gáfumk ( dabat or dabant mihi, nobis), Stor. 23, Bragi, Edda: [Goth. giban = διδόναι; A. S. gifan; Engl. give; Dutch geven; O. H. G. gepan; Germ. geben; Swed. gifva; Dan. give.]
    A. To give, with acc. of the thing, dat. of the person; g. gjafar, to give gifts, Fm. 7, Fms. vii. 40, Nj. 29, Hm. 48; mikit eitt skala manni gefa, 51; hann kvaðsk eingin yxn eiga þau áðr at honum þætti honum gefandi (gerundial, worth giving to him), Rd. 256; hann gaf stórgjafir öllu stórmenni, Ld. 114; hann gaf þeim góðar gjafir at skilnaði, Gísl. 9; Rútr gaf henni hundrað álna, Nj. 7; viltú g. mér þá, 73, 75, 281, passim.
    II. to give in payment, to pay; gefa vildim vit þér fé til, we will give thee money for it, Nj. 75; yðr væri mikit gefanda (gerundial) til, at þér hefðit ekki íllt átt við Gunnar, you would have given a great deal not to have provoked Gunnar, 98; ek mun g. þér til Guðrúnu dóttur mína ok féit allt, id.: to lay out, hann gaf sumt verðit þegar í hönd, Gísl. 12; gefa e-t við e-u, to pay for a thing; at þér gefit mjök margra Kristinna manna líf við yðvarri þrályndi, that you will cause the loss of many Christian lives with your stubbornness, Fms. iv. 195; þat er líkara at ek gefa mikit við, Nj. 53; gefa sik við e-u, to give oneself to a thing, attend to, be busy about, mod.: gefa í milli, to discount; hygg at hvat þú gefr í milli tveggja systra, Fms. iv. 195 (hence milli-gjöf, discount).
    III. in special sense, to give in matrimony; Njáll bað konu til handa Högna ok var hon honum gefin, Nj. 120; Vígdís var meir gefin til fjár en brautargengis, V. had been more wedded to the money than to her advancement, Ld. 26; segir at dóttir þeirra muni eigi betr verða gefin, 114:—gefa saman, to betroth, Fms. x. 381:—in mod. sense to marry, of the clergyman.
    2. to give as a dowry, portion; búum þeim er Sveinn hafði gefit til hennar, Fms. x. 310 (hence til-gjöf, dowry); eigi skal ok í klæðum meira heiman gefask með konu en þriðjungr (hence heiman-gjöf, dowry), Gþl. 212:—so also, gefa í erfðir, to give as inheritance, Bs. i. 285:—gefa ölmusu, to give alms, Bs. passim; gefa fátækum, to give to the poor, passim.
    IV. to give, grant; hann gaf honum vald yfir öllu landi, Fms. i. 18; gefa heimleyfi, to grant ‘home-leave,’ furlough, ix. 474; gefa orlof, ii. 64; gefa grið, to grant a truce to one, pardon, Nj. 165, Fms. ix. 479; gefa e-m líf, to grant one his life, 470.
    V. in various phrases; gefa e-m nafn, to give one a name, Nj. 91, Fms. i. 23, Grág. ii. 146; gefa þakkir, to give thanks, Fms. i. 231; gefa e-m tillæti, to indulge one, Nj. 169; gefa e-m rúm, to give place to one, Fms. ii. 254, vi. 195; gefa ráð, to give counsel, advice, Nj. 75, 78; gefa góð orð, to give good words, answer gently; gefa e-m stór orð, to give one big words, Fms. v. 158; gefa slög, to deal blows, ix. 313; gefa gaum at, to give heed to, Nj. 57, Eg. 551; gefa hljóð, to give a hearing, in public speaking, Nj. 230; gefa tóm, to give time, leisure, 98; gefa ró reiði, to calm one’s wrath, 175:—gefa e-m sök, to bring a charge against, complain of, 82; ok gaf ek þó hjálminum enga sök á því, I did not like the helmet less for that, Ld. 128; at eigi sé mælt, at þú gefir dauðum sök, that thou bringest a charge against a dead man (which was unlawful), Nj. 82; en hvártki okkat gefr þat öðru at sök, neither of us likes the other the less for that, 52; ekki gef ek þér þat at sök þótt þú sér engi bleyðimaðr, 54; engi þorði þó sakir á at gefa, none durst complain, Al. 123; Sigurðr jarl bað konung eigi gefa Þrændum þetta at sök, Fms. i. 57; gefa kæru upp á e-n, to give in a complaint against one, Dipl. ii. 13.
    2. gefa sér um …, to give oneself trouble about, take interest in, mostly followed by a noun; gefa sér fátt um e-t, to take coolly; gefa sér mikit um, to take great interest in; Þorfinnr lét gefa honum mat, en gaf sér lítið at honum, but else took little notice of him, Grett. 96; ekki er þess getið, at hann gæfi sér mikit um, that he shewed great interest, Fms. i. 289; mun ek mér ok ekki um þetta gefa, I will let this pass, not take offence at it, Boll. 354; en ef til mín kæmi tveir eða þrír, þá, gaf ek mér ekki um, then I took no notice of it, Fms. ii. 151; konungr gaf sér fátt um þat, Fb. i. 261; hann þóttisk vita hvat keisaranum mislíkaði ok gaf sér þó ekki um at sinni, Fms. vi. 71; ok gáfu sér ekki um viðbúnaðinn, vii. 87; so also, Skúli gaf sér litið at hvat biskup sagði, S. troubled himself little at what the bishop said, Bs. i. 873:—akin is the mod. phrase, eg gef ekki um það, I do not want it; gefðu ekki um það, do not care for it, mind it not; eg gaf ekki um að sjá það, I did not want to see it, etc.
    3. gefa staðar, to stop; lét hann þá staðar gefa róðrinn, he stopped rowing, Fms. vi. 384; konungr gaf staðar ok hlýddi til frásagnar þeirra, viii. 400; ok þá er sá íss gaf staðar ok rann eigi, Edda 3; ok þeir gefa eigi stað ferðinni fyrr en þeir kómu norðr, 151 (pref.); svá at staðar gaf (MS. naf) höndin við sporðinn, 40.
    VI. to give out, deal out; hón bað gefa sér drekka, bade give him to drink, Eg. 604: to give a dose, gefa e-m eitr, Al. 156:—absol. to give fodder to cattle, gefa göltum, Hkv. 2. 37; gefa nautum, kúm, hestum, Sturl. ii. 42, Gísl. 28:—gefa á, to dash over, of sea-water, cp. ágjöf: to pour water on, var gluggr á ofninum syá at útan mátti á gefa, Eb. 134; síðan lét hann gefa útan á baðit í glugg, 136; gefa á ker, to fill a goblet, Clar.: metaph. to press on, gefr Ormr þá á, Fb. i. 530 (in wrestling).
    VII. with prepp., fyrir-gefa, to forgive, freq. in mod. usage, but scarcely found in old writers; so also gefa til, cp. Dan. tilgive, D. N., vide Safn i. 96, (rare and obsolete):—gefa upp, to give up; gefa upp gamalmenni, to give old people up, let them starve, Fms. ii. 225; gefa upp föður eða móður, 227; bændr báðu hann gefa upp eyna, Grett. 145: to remit, en þó vil ek nú upp gefa þér alla leiguna, Nj. 128; gaf honum upp reiði sína, Fms. x. 3, 6; ok gefit oss upp stórsakir, ii. 33; Brján konungr gaf upp þrysvar útlögum sínum inar sömu sakir, Nj. 269: absol., hvárt vilit þér gefa honum upp, pardon him, 205; gefa upp alla mótstöðu, to give up all resistance, Fms. ix. 322; gefa sik upp, to give oneself up, surrender, i. 198; þá gefum vér upp várn stað, 104; gefa upp ríki, konungdóm, to give up the kingdom, abdicate, resign, x. 4, xi. 392: to give up, hand over to one, Magnús konungr gaf honum upp Finnferðina með slíkum skildaga, vii. 135; ek vil gefa ykkr upp búit at Varmalæk, Nj. 25; allir hafa þat skaplyndi at gefa þat fyrst upp er stolit er, 76: to give up, leave off, gefa upp leik, to give up playing, Fas. iii. 530; gefa upp horn, Fms. vi. 241: to exhaust, empty, upp ætlu vér nú gefnar gersimar yðrar, vii. 197.
    B. IMPERS., a naut. term; e-m gefr byri, byr (acc. pl. or sing.), one gets a fair wind; gaf þeim byr ok sigla þeir í haf, Nj. 4; gaf þeim vel byri, 138; er þeir vóru búnir ok byr gaf, Eg. 99: so also absol. with or without dat. of the person, gaf kaupmönnum burt af Grænlandi, the sailors got a wind off Greenland, so as to sail from it, Fb. iii. 454; því at eigi gaf suðr lengra, Fms. ii. 185; gaf þeim vel, ix. 268; gaf honum ílla, x. 4; gaf honum eigi austan, Nj. 63: so in the saying, svo gefr hverjum sem hann er góðr.
    2. in other phrases, to get a chance; ef færi (acc.) gefr á, if you get a chance, Nj. 266; halda njósnum, nær bezt gæfi færi á honum, to keep a look-out, when there was best chance to get at him, 113; til þess gefr nú vel ok hógliga, ‘tis a fair and easy opportunity for that, Al. 156; mæltu menn at honum hafði vel gefit til ( had good luck) um hefndina, Fms. vii. 230; ef yðr (dat.) gefr eigi missýni í þessu máli, if you are not mistaken in this matter, Fbr. 32; gaf þeim glámsýni (q. v.) er til vóru komnir, Sturl. i. 179, Stj. 401; þá gaf mér sýn, then I beheld (in a vision), Fms. vii. 163; þat gaf öllum vel skilja, it was clear for all to understand, it lay open to all, vi. 70; e-m gefr á að líta, one can see, i. e. it is open and evident.
    C. REFLEX., gefask vel (ílla), to shew oneself, prove good ( bad); það sé ván at þú gefisk honum eigi vel, er þú gefsk öllum öðrum mönnum ílla, Nj. 32; eigi deilir litr kosti ef þú gefsk vel, 78; hversu gafsk Björn þér, Kári, 265; opt hafa mér vel gefisk yður ráð, your counsels have often proved good to me, Ld. 252; hefir þeim þat ok aldri vel gefisk ( it has never turned out well) í þessu landi, Fms. vii. 22; ílla gefask ílls ráð, a saying, Nj. 20; hétu allir góðu um at gefask vel (i. e. to fight manfully), Fms. vii. 262:—to happen, turn out, come to pass, sem síðan gafsk, x. 416; svá honum gafsk, so it turned out for him, Sl. 20; ok svá gæfisk, ef eigi hefði Guð þá sína miskun til sent, and so it would have come to pass, unless …, Fms. x. 395:—gefsk mér svá, it seems to me so, methinks it is so, Karl. 290, 308 (vide A. V. 2. above); þat allsheri at undri gefsk, to all people it is a wonder, Ad. 18; e-m er e-t svá gefit, to be so and so disposed, to think so and so of a thing; ef þér er þetta svá gefit sem þú segir, Fms. v. 236; svá er mér gefit, son minn, at ek em þér fegin orðin, Ó. H. 33; sagði hann at svá mundi jarli gefit, Fms. ix. 244; en svá ætla ek flestum lendum mönnum gefit, at eigi munu skiljask frá Skúla jarli, 429, v. l.; þyki mér ok sem svá muni flestum gefit, at fé sé fjörvi firr, Ld. 266; en þat mun þó mestu um stýra hversu Þórdísi er um gefit, 302; síðan talaði konungr þetta mál við systur sína, ok spurði hversu henni væri um þetta gefit, Fms. ii. 221: of the gifts of nature, mikill máttr er gefinn goðum várum, Nj. 132; ok er þat mál manna, at henni hafi allt verit ílla gefit þat er henni var sjálfrátt, i. e. that she was a bad woman in everything of her own making (but well gifted by nature), 268; ok svá er sagt at honum hafi flestir hlutir höfðinglegast gefnir verit, 254.
    2. with prepp., gefask upp, to give up, give in, surrender, Nj. 64, 124, Eg. 79: mod. to lose one’s breath: upp gefinn, upset; eigi þykjumk ek upp gefinn þó at ek sjá smávofur, Grett. 112; eigi þyki mér vit upp gefnir, ef vit veitumk at, 131; en þó at þeir feðgar sé ríkir menn, þá eru vér þó ekki upp gefnir fyrir þeim, Fb. ii. 195: in mod. usage, exhausted, having lost one’s breath, eg er uppgefinn; also of a horse, hann gafsk upp, harm er stað-uppgefinn:—e-m gefsk yfir, to do wrong, commit a fault, fail; þat mæla menn at þessi hlutr hafi konunginum yfir gefisk helzt, Fms. xi. 283; ef göfgum mönnum gáfusk stórir hlutir yfir, if the noble gave gross offence, did evil things, Bs. i. 107; engi er svá vitr at eigi gefisk yfir nokkut sinn, Karl. 451:—to give oneself to one, gefask Kristi, N. G. L. i. 339; gefsk þú hánum þá í dag með Guði, Nj. 157; gefask á vald e-s, to give oneself into another’s power, Fms. ix. 479.
    II. recipr. to give to one another; gefask gjöfum, Bret. 48; gáfusk þeir gjöfum áðr þeir skildu, Bs. i. 274.
    III. part. gefinn, given to a thing, in a spiritual sense, devout; g. fyrir bækr, lestr, smíðar, etc., given to books, reading, workmanship, etc.

    Íslensk-ensk orðabók > GEFA

См. также в других словарях:

  • good — {{Roman}}I.{{/Roman}} noun ADJECTIVE ▪ common ▪ The results of the research should be used for the common good. VERB + GOOD ▪ do (sb) ▪ You can try talking to her, but I don t think it will do much good …   Collocations dictionary

  • South Asian arts — Literary, performing, and visual arts of India, Pakistan, Bangladesh, and Sri Lanka. Myths of the popular gods, Vishnu and Shiva, in the Puranas (ancient tales) and the Mahabharata and Ramayana epics, supply material for representational and… …   Universalium

  • BIBLE — THE CANON, TEXT, AND EDITIONS canon general titles the canon the significance of the canon the process of canonization contents and titles of the books the tripartite canon …   Encyclopedia of Judaism

  • List of Onedin Line episodes — The Onedin Line episode list shows details of the 91 episodes of the BBC television series The Onedin Line. Contents 1 Series 1 2 Series 2 3 …   Wikipedia

  • Gun laws in the United States (by state) — U.S. Firearms Legal Topics Assault weapons ban ATF Bureau Brady Handgun Violence Prevention Act Concealed carry in the U.S. Domestic Violence Offender Gun Ban …   Wikipedia

  • List of Canada's Worst Handyman 2 episodes — This is a list of episodes from Canada s Worst Handyman 2 , the second season of the Canadian television series that seeks to find the worst handyman in the country. Airdates listed are the first air dates on Discovery Channel Canada the date of… …   Wikipedia

  • UNITED STATES LITERATURE — The Influence of the Bible and Hebrew Culture The Jewish influence on American literary expression predated the actual arrival of Jews in the United States in 1654, for the Puritan culture of New England was marked from the outset by a deep… …   Encyclopedia of Judaism

  • Stanford Memorial Church — North façade of the Stanford Memorial Church from the Main Quad …   Wikipedia

  • Britomartis — For the butterfly genus, see Britomartis (butterfly). Dicte redirects here. For the fairy longhorn moth genus, see Dicte (moth). Britomartis (Βριτόμαρτις), was the Minoan goddess of mountains and hunting. She is among the Minoan goddess …   Wikipedia

  • Mary Rice Hopkins — performing in a concert with Greengo Background information Instruments Vocals, guitar, fiddle …   Wikipedia

  • Tilea — In the fictional universe of Warhammer Fantasy, Tilea is the region of the warhammer world roughly corresponding to Italy. Tilea is made up of a number of city states ruled by wealthy Merchant Princes, who constantly bicker among themselves. Some …   Wikipedia

Поделиться ссылкой на выделенное

Прямая ссылка:
Нажмите правой клавишей мыши и выберите «Копировать ссылку»